Det største problemet i norsk arbeidsliv er ikke at folk mangler evner. Det er at vi har bygget et helt system som er designet for å lete etter hva som feiler dem.
Når et menneske havner utenfor arbeidslivet i Norge, starter en maskin som er laget for å finne ut hva som er galt med dem. Diagnoser. Kartlegginger. Vedtak. Tiltak. Et enormt apparat som bruker milliarder på å dokumentere hvorfor folk ikke kan jobbe – og altfor lite på å finne ut hva de faktisk kan bidra med. Og mens apparatet jobber, vokser køen. Fra 685.000 i 2024 til 700.000 i 2025 til 712.000 i dag.
Vi har aldri brukt mer penger på arbeidsmarkedstiltak. Det har aldri vært flere ansatte i systemet som skal hjelpe folk ut i jobb. Og likevel blir det flere som står utenfor – ikke færre. Det er på tide å tenke radikalt nytt. Hva skjer hvis vi snur spørsmålet på hodet – og går fra «hva feiler det deg?» til «hva kan du bidra til?»
Heldigvis finnes det løsninger som gjør nettopp dette. Arbeidsgivere som rekrutterer etter hva folk kan, ikke hva de mangler. Kommuner som har snudd opp ned på hvordan de rekrutterer og lærer opp ansatte. Organisasjoner som beviser at folk skaper verdier når de blir behandlet som bidragsytere – ikke som problemer. Dessverre forblir løsningene oftest lokale suksesshistorier, mens det nasjonale systemet ruller videre i samme spor.
På Arbeidsukas siste dag tar vi et dobbelt oppgjør. Vi konfronterer et system som beviselig ikke leverer – og løfter frem løsningene som viser at det finnes en annen vei. Vi stiller det avgjørende spørsmålet til de som sitter med makta: Vi pøser på med mer penger, flere tiltak og flere folk i systemet – og likevel går utviklingen feil vei. Er det på tide å innse at mer av det samme ikke er løsningen?
Når du havner utenfor arbeidslivet i Norge, skjer noe spesielt. I stedet for å finne ut hva du kan, starter et maskineri for å dokumentere hva som feiler deg. Diagnoser. Kartlegginger. Arbeidsevnevurderinger. Vedtak. Et milliardapparat som er bygget for å sortere folk etter svakheter – ikke styrker. I denne paneldebatten får vi et innblikk i hvordan systemet fungerer fra innsiden. Hva skjer med et menneske som sendes gjennom «kverna»? Hva gjør det med selvbildet, motivasjonen og muligheten til å komme tilbake – når hele systemet forteller deg at du er et problem som skal løses?
- Kjetil Frøyland, forsker hos Arbeidsforskningsinstituttet AFI
- Elisabeth Thoresen, leder av AAP-aksjonen
- Tom Georg Indrevik, leder for kommunalutvalget i Høyre og ordfører i Øygarden
- Elise Waagen, stortingsrepresentant (Ap), i Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Norge bruker milliarder på å nå unge som ikke er i jobb eller utdanning gjennom kanaler de for lengst har forlatt. Mens systemet er rigget for at unge mennesker som ikke er i jobb skal oppsøke et Nav-kontor, sitter titusenvis av dem hjemme og gamer, bygger lag, løser problemer og utvikler ferdigheter i digitale rom.
I denne debatten møter du aktører som tar gaming på alvor. Ikke som et symptom på utenforskap, men som en inngang til fellesskap. Hva skjer når du møter unge der de faktisk er, bruker det de allerede kan og kobler det med arbeidsgivere som skriker etter arbeidskraft?
- André Baumann, generalsekretær og daglig leder i Norges E-sportforbund
- Linn Nikolaisen, karriereveileder i Varde og leder for gaminggruppa i Kopano
- Per Olav Skurdal Hopsø, daglig leder i Kopano.
- TBA
Alle er enige om at helse, arbeid og utdanning må jobbe bedre sammen for å sikre samfunnsdeltakelse, folkehelse, karriere- og kompetanseutvikling. Problemet er bare at de ikke gjør det. Helsevesenet sykemelder. Nav tiltaksplasserer. Utdanningssystemet kvalifiserer. Hver for seg. I hver sin silo. Med hvert sitt budsjett, hvert sitt regelverk og hver sin minister. I denne sesjonen ser vi på en løsning som virker på tvers og inviterer statsråder og toppledere fra de tre sektorene til å diskutere hva de nettopp har sett. Løsningene finnes. De virker. Hvorfor samarbeider dere ikke bedre?
- Simon Laugsand, CEO og gründer i Abel
- Maja Lindtveit, daglig leder i Jobbklar
- Tarjei Helle, direktør for Rehabiliteringssenteret AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeid og helse
- Marit Hermansen, avdelingsdirektør for arbeid og helse i Arbeids- og velferdsdirektoratet
- Kristin Clemet, daglig leder i Civita
12:00 - 13:30 Lunsj
Vi snakker mye om at noe må gjøres, men sannheten er at mange allerede er godt i gang. I kommuner fra nord til sør finnes det løsninger som både får folk ut i jobb og bidrar til å løse bemanningskrisen. Likevel forblir de ofte lokale hemmeligheter. Derfor har Kopano utfordret ordførere over hele landet til å nominere de løsningene som de er mest stolte av i sin kommune. Vi slipper til aktører fra hele Norge som har utviklet løsninger som får folk ut i jobb ved å ta utgangspunkt i hva de kan, og ikke hva de mangler. Hver pitch er kort, kompromissløs og helt uten bullshit. Hva har dere gjort? Hva ble resultatet? Og hva trengs for å gjøre det 100X større? Her er det ikke plass til visjoner, intensjoner eller «vi er i en spennende fase». Bare løsninger, resultater og ærlige svar på hva som funker i praksis. Vinneren blir stemt frem av publikum – og kåres live på scenen.
- Vibeke Johnsen, direktør i NHO Arbeid&Inkludering
- Karita Bekkemellem, administrerende direktører i NHO Geneo
- Øivind Brevik, administrerende direktører i Samfunnsbedriftene
- Onar Aanested, direktør i iArbeid
- Torgeir Kroken, direktør for partssamarbeid i Virke
- Per Olav Skurdal Hopsø, daglig leder i Kopano
Det finnes mange løsninger som virker. Dokumenterte resultater. Kommuner, arbeidsgivere og organisasjoner som har bevist at det er mulig å utvikle arbeidskraft på nye måter. Nå samler vi noen av dem som jobber med de nye løsningene – og de som finansierer de tradisjonelle. Vi spør hvorfor skalering er et fremmedord når man jobber med å få folk i arbeid – og tar diskusjonen om hvorfor det er mer behagelig å feire små prosjekter enn å ta risikoen med å satse stort?
- Hans Andreas Limi, nestleder i FRP
- Fredrik Gulowsen, daglig leder i Nyby og medlem i Innovasjon- og samskapingsutvalget
- Amalie Gunnufsen, stortingsrepresentant (H)
- Elise Waagen, stortingsrepresentant i Arbeids- og sosialkomiteen (Ap)
- Truls Nordby Johansen, daglig leder og gründer av Gammel Nok
Norge bruker milliarder på å løse problemer som allerede har oppstått, men bare en brøkdel på å forhindre dem. Vi vet at tidlig innsats virker – og at forebygging er billigere enn reparasjon. Likevel kommer pengene nesten alltid etter at skaden er skjedd. Hvorfor? Fordi finansieringsmodellene belønner det.
En kommune som forebygger arbeidsledighet, har lite å vise til, så lenge problemet aldri har oppstått, mens en kommune som forvalter mange folk på tiltak, utløser tilskudd og overføringer. Er det slik at systemet egentlig straffer sine egne suksesser? I denne debatten spør vi hva som må til for at det skal lønne seg å forhindre problemer – ikke bare håndtere dem?
- Camilla Stoltenberg, konsernsjef i Norce
- Karl Henrik Sivesind, seniorforsker ved Institutt for samfunnsforskning
- Per Olav Skurdal Hopsø, daglig leder i Kopano
- Renate Tårnes, statssekretær (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet
For hundretusener av mennesker som ikke er i arbeid, er ikke spørsmålet om de kan jobbe fulltid. Spørsmålet er om de kan jobbe i det hele tatt. For mange er en deltidsstilling forskjellen mellom å stå helt utenfor og å ha en fot innenfor – med alt det betyr for struktur, selvbilde, mestring og videre karrieremuligheter.
Samtidig kjemper fagbevegelsen mot økt bruk av deltid fordi de frykter at arbeidsgivere vil misbruke de lave stillingsbrøkene. Paradoksalt nok risikerer kampen mot ufrivillig deltid å stenge døra til arbeidslivet for godt, for de som ikke er i stand til å jobbe fulltid.
I denne debatten spør vi om det går an å ha to tanker i hodet samtidig. Er det mulig å beskytte de som allerede er i jobb mot ufrivillig deltid – og samtidig åpne for at deltid kan være den viktigste inngangsbilletten til arbeidslivet for mange av de som i dag står helt utenfor? Eller har vi gjort kampen for arbeidstakernes rettigheter til en mur som stenger de mest sårbare ute?
- Magnus Arnesen, ordfører i Sarpsborg (H)
- Sandra Marie Herlung, fagsjef for arbeidsliv i Virke
- Tove Linnea Brandvik, forbundsleder i Norges Handikapforbund
I februar 2026 trådte tidenes største reform av det danske beskæftigelsessystemet i kraft. De statlige jobbsentrene ble lagt ned og halvparten av regelverket ble skrotet. 500.000 tvungne samtaler forsvant – og kommunene fikk friheten til å organisere innsatsen selv.
Norge har fulgt med fra sidelinjen. Statsråden og embetsverket har vært i Danmark for å se på omleggingen, men hva har de sett og lært – og hva tenker de å gjøre med det?
I denne sesjonen får vi ferske erfaringer fra den danske reformen – fra noen som har vært sentrale i gjennomføringen. Hva har fungert? Hva har vært vanskeligere enn forventet? Og hva kan Norge lære av det?
- Kjersti Stenseng, arbeids- og inkluderingsminister (Ap)
- Henrik Asheim, nestleder i Høyre
- Per Olav Skurdal Hopsø, daglig leder i Kopano (ordstyrer)
700.000 mennesker står utenfor arbeidslivet. Tallet vokser for hvert år. Vi bruker milliarder på et system som ikke leverer – og har løsninger som beviselig virker, men som ingen skalerer. Erlend Mørch avslutter Arbeidsuka 2026 med en samtale ingen kan gjemme seg i. Han setter seg ned med to gjester som sitter tett på makten i norsk arbeids- og velferdspolitikk og stiller det enkleste spørsmålet i verden: Dere har sett at løsningene finnes. Dere vet at systemet ikke fungerer godt nok. Så hva er det egentlig dere venter på?
Mørch er ikke den programlederen som lar folk snakke seg bort i politikersvada og vage formuleringer. Han er typen som stiller de opplagte spørsmålene alle i salen tenker, men ingen tør si høyt – og som ikke slipper taket før han har fått et ærlig svar. Forvent en samtale som er morsom, ubehagelig og umulig å snakke seg ut av. Ingen floskler. Ingen handlingsplaner. Bare to mennesker som må svare for seg – til en programleder som ikke gir seg før han får svar.
- Erlend Mørch, programleder
- TBA
- TBA