Hvordan løser vi den største ressurskrisa i norsk arbeidsliv?

Hva skjer med en generasjon som vokser opp med konstant stimuli, raske klipp og uendelig scrolling? TikTok, Snapchat og YouTube setter helt nye premisser for hva det vil si å konsentrere seg, lære og jobbe. Har digital underholdning og konstant tilgjengelighet endret hjernene til neste generasjons ansatte – og dermed også forutsetningene for at de skal fungere i et tradisjonelt arbeidsliv?

I møte med ungt utenforskap og psykiske helseutfordringer virker ikke tradisjonelle arbeidsmarkedstiltak godt nok. Samtidig ser vi at arenaer som e-sportklubber og Fontenehus gir unge mennesker tilhørighet, mestring og motivasjon. Hva er det disse arenaene får til, som det offentlige ikke klarer? Og hvordan kan vi bygge en ny arbeidsinkluderingsmodell som setter fellesskap i sentrum? 

Å ha en jobb å gå til gir struktur, mening og tilhørighet i hverdagen. For unge med psykiske utfordringer, kan arbeid være viktig medisin. Likevel er det første mange av dem får tilbud om en sykemelding og plass i helsekøen. Har vi konstruert et system som er så omsorgsfullt at vi fratar unge med psykiske lidelser det som faktisk hjelper? Sitter sykemeldingene for løst i Norge – og er det mulig å erstatte noen av dem med jobb på resept?