Hvordan løser vi den største ressurskrisa i norsk arbeidsliv?
110.000 unge står utenfor arbeidslivet i Norge. Tallet øker, og myndighetenes tiltak har ikke god nok effekt. Likevel fortsetter vi med samme medisin. – Skal vi løse utenforskapskrisa blant unge, må vi tenke radikalt annerledes, sier Hans-Jørgen Johnsen, daglig leder i Kopano.
Samtidig som arbeidsgivere sliter med å få tak i arbeidskraft, står over 110.000 unge mellom 15 og 29 år utenfor arbeid og utdanning. 72 prosent av dem som mottar arbeidsavklaringspenger har psykiske diagnoser.
– Altfor mange behandler unge som pasienter, og ikke som de ressurserne de faktisk er. Det bidrar til at vi skyver dem lenger vekk fra arbeidslivet, sier Hans-Jørgen Johnsen, daglig leder i Kopano.
– For høy terskel
På Arbeidsuka på Arendalsuka retter Kopano søkelyset mot den største ressurskrisa i norsk arbeidsliv – og hvordan vi kan løse den.
– Vi vet at de fleste unge ønsker å jobbe. Problemet er at inngangen til arbeidslivet er for smal og terskelen for å komme inn for høy, sier Kjetil H. Kristiansen, daglig leder i iFokus, som er Kopanos kompetansepartner i Vestfold.
– Mangler en grunnleggende forståelse
En av årsakene til at mange arbeidsgivere ikke klarer å utnytte unge talenter, er at de sliter med å kommunisere på de unges premisser.
– For mange unge er Discord den viktigste plattformen for kommunikasjon og sosialisering. Det har de færreste voksne fått med seg, og dermed mangler de en grunnleggende forståelse for hvordan unge kommuniserer, lærer og utvikler seg, sier Kristiansen.
– Unge trenger voksne som forstår plattformene deres, ikke besservissere som klager fordi de bruker mye tid foran skjermen.
– Må utfordre etablert logikk
Forskning viser at jobb gir både mening, mestring og sosial tilhørighet. Ifølge Riksrevisjonen klarer likevel ikke myndighetene å levere løsningene som trengs for å vinne kampen mot ungt utenforskap.
– Det finnes ingen lettvinte løsninger, men vi kan ikke fortsette å la unge falle gjennom. Vi må utfordre den etablerte logikken og sette de unges behov i sentrum. Hvorfor venter vi til de faller utenfor – hvis arbeid har en helsefremmende effekt? Hvorfor satser vi ikke mer på tidlig innsats – og hvis de likevel blir syke, hvorfor ender de på sykemelding, når de kunne fått jobb på resept?, spør Hans‑Jørgen Johnsen.